The Larsens

Mye kan skje på 2 år...

2011-04-07T17:56:00.004+02:00

Se, her har tiden gått: Keren Johanne er blitt større og fått seg en liten lillebror med navnet Elias.

Vi har sagt opp jobber og engasjerer oss

på heltid i stiftelsen Reto ved Tomter i Indre Østfold. Kort sagt er Reto både et ettervern for tidligere narkomane og en misjonsorganisasjon som vi finner i nærmere 30 land i verden. Ikke lenge etter påske har Reto en oppdatert hjemmeside for de som er interessert i å vite mer.

Livet er hektisk med to små barn og engasjement i permisjonstiden. Men det er veldig givende og jeg er fylt av glede og takknemlighet! Hver dag er Keren i familiebarnehage, mens jeg enten er 3 timer på kjøkkenet eller 4 timer i bruktbutikken hver uke. I butikken kan vi også sy prosjekter som vi håper på å få solgt. Å sy er veldig gøy men det er jo en utfordring å finne tid innimellom babystell. Elias er bare 6 måneder, så han er stort sett alltid med meg. Han tar ikke flaske, så jeg er

melkeku både dag og natt. Jeg brukte 5 uker på å etablere amminga, så jeg er bare takknemlig for at det gikk til slu

tt. Så slipper jeg alt arbeidet med vask av flasker og oppvarming av melk!

Når det gjelder påsken hadde vi planer om å reise på Reto's konferanse i Spania i påsken, men nå utsetter vi det oppholdet til høsten i stedet. Trolig blir vi værende noen måneder fram til jul da. Fordelene er bl.a. at Elias er eldre og mer uavhengig av meg, slik at andre kan passe han og jeg kan delta på flere møter under konferansen.

Våren er virkelig kommet her også... Selv om det fortsatt er umulig for meg å gå med vogn på stien langs elva fra huset vårt og over til Nesset. Det betyr at jeg må kjøre hver dag selv om det bare er 700 meter unna. Langs stien haster elva avgårde som aldri før, og det er skjedd ba

re den siste uka at det virkelig fosser nedover og lager en velkjent brus av en varmere, deilig årstid.

Hvert år er det like fantastisk at våren og sommeren er på vei. Jeg merker at jeg også blir litt lettere til sinns. Jeg tar meg tid til å puste inn lukter og kjenne sola varme og vinden som tar tak i håret. Lua er ikke lenger så viktig. Snart kan jeg finne fram vårjakker og vårsko...

Tenk, nå har vi bodd her i ett år, fra 1. februar, i "det lille huset på prærien".

Gud er god!

Hilsen Annette

Godt nyttår!

2009-02-01T14:47:00.009+01:00

Heisann!

Keren Johanne er nå blitt 6 måneder alt, og trives godt! Jeg (mamma) er hjemme i permisjon enda, så vi to koser oss sammen. Det er utrolig fint å få være hjemme så lenge med en liten baby, og det er fasinerende hvor lett det er å få kontakt med folk fordi man har et lite barn... Folk kan stoppe opp både på gata og i butikken og begynne å prate med meg. Det er selvsagt fordi ho er veldig søt :).. og de lurer på hvor gammel hun er, og da er praten i gang. Siden i høst har det blitt flere barseltreff med nybakte mødre her i området, og i forrige uke begynte jeg og Keren Johanne på Babysang i regi av Frelsesarmeen i Lillestrøm. Men selv om mye er tilrettelagt for relasjoner, tar det tid å bygge vennskap!

I høst feiret vi Trond Larsen sin 60-årslag på Gran Canaria. Det var stas og folksomt! Nesten 3 par med svigers klarte å få fri denne uka og booke seg inn i Arguineguin, så tilsammen var vi 12 stykk som feiret han svigerfar.

Rett før jul dro vi til Arendal for å besøke min venninne Ingvild og kjæresten hennes Tor Halvor. Der ble det en etterlengtet og spennende rådyrjakt på gutta (men ikke noe kjøtt til jul). Mens vi jentene sto på kjøkkenet (der vi hører hjemme), for å lage julekonfekt, som seg hør og bør.

Her er oppskriften på en av konfektene som ble veldig populær: BOUNTY

Ingredienser:
5o g smør
0,5 dl lys sirup
0,5 dl melis
2 dl kremfløte
200 g kokos
200 g lys kokesjokolade til pynt

Fremgangsmåte:
1. Ha smør, sirup, melis og kremfløte i en kjele. La blandingen koke i 5-8 min., til massen blir hvit og seig.
2. Ta kjelen av platen og bland inn kokos.
3. Avkjøl litt.
4. Form kokosmassen til små kuler. Legg kulene på et brett med bakepapir. Sett brettet i kjølekspaet i et par timer til stivnet.
5. Smelt kokesjokoladen i en metallbolle over vannbad. Dypp kulene raskt i sjokoladen vha 2 gafler. La de ligge kaldt.
6. Ha dem så i tett boks oppbevart i kjøleskap. Meget holdbar!

Det er fint å være hjemme, ja, men av og til er det lurt å komme seg litt ut på egenhånd! Siden kulda ikke slipper taket holder skiløypene seg veldig godt i Tæruddalen, også takket være snøværet den siste tiden. Jeg må si jeg føler meg priviligert som bor så nærme skiløypene... (Særlig med tanke på all konfekten jeg har spist i jula). Hvis ikke Keren er så heldig å få være med i pulk er det bare for meg å avlevere lillejenta hos svigers, spenne fast skia og kjøre ned på jordet bak huset. Formen er ikke helt på topp, men hvis skigleden fortsetter, kan den vel ikke bli annet enn bedre.

Vinterhilsen fra Annette

God oktober!

2008-10-02T14:43:00.001+02:00

Nye bilder er lagt i fotoalbumet til høyre på siden :)

Keren Johanne er blitt 6 1/2 uke gammel

2008-09-17T16:27:00.004+02:00

Hei igjen!

Nå er Keren Johanne blitt 6 1/2 uke gammel. På den tida har vi alt rukket å bære henne fram til dåpsfonten på Emmaus. Søndag 14. september ble hun døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Ikke rart hun var kledd i hvit kjole... Selv gikk jeg i bunad og Kristian hadde finskjorta på, som seg hør og bør.

Dåpsdagen er en av de historiske dagene man foreviger med et bilde i albumet. Dagen i dag begynte som en helt vanlig onsdags morgen, men ble litt "historisk" da jeg oppdaget at klærne i størrelse 50 ikke lenger passer Keren Johanne. Så nå er det kun str 56 som gjelder... enn så lenge. Jeg og Kristian trodde liksom spedbarnstida skulle vare for evig, det føltes ihvertfall sånn, men så er det altså riktig som alle sier: TIDA FLYR.

Drar en tur til Sarpsborg i helga :)

Hilsen Kristian, Annette og Keren Johanne

Hei dere som bor litt lenger unna til å bare komme innom og titte på prinsessa...

2008-08-19T15:28:00.003+02:00

På forespørsel har vi lagt ut flere bilder av Keren Johanne. Klikk på linken "larsens fotoalbum" til venstre. Der inne kan dere klikke på "lysbildefremvisning", og bildene blir vist på hele skjermen.

Endelig hjemme!

2008-08-04T10:09:00.002+02:00

Nå har vi vært hjemme i to netter og Keren har holdt oss våkne en god del, men det gjør selvfølgelig ingenting. Det er ikke så greit å ta i bruk tarmer og slikt, når de ikke har blitt brukt før... det gjør antakelig litt vondt. Her sover hun godt etter et langt og godt måltid.

Heisann!!!

2008-08-01T23:25:00.002+02:00

Ja da var det gjort! Torsdag morgen kl 07.48 fikk vi ei lita jente aom vi har gått og ventet på noen måneder nå. Hun veide 3330 gram og var 49 cm lang. Annette begynte å kjenne svake veer i 22 tiden på onsdag og kl 01 samme natt dro vi til Ahus. Det hele tok ca ti timer, og det er vi veldig fornøyd med. Lille jenta vår har det helt fint og legen sa at alt var i orden med henne. Vi takker vår Herre og frelser, himmelens og jordens skaper for å ha vevd oss en slik fantastisk gave (jmf. salme 139). Vi kommer helt sikkert tilbake med noen bilder senere. Guds fred!

Kristian

Ser man det...

2008-07-29T14:49:00.002+02:00

Da var den magiske datoen passert, og ventetiden er inne for fullt. Da er det fint at begge har "ferie" samtidig, så kan vi være sammen om å vente.

Retreat, mirakler og Grand Prix

2008-05-23T14:48:00.003+02:00

Hei!

Nå er det gått passe lang nok tid til å vise livstegn igjen. For de som lurer er verken jeg eller Kristian tilgjengelig på mobil i helga. Vi skal nemlig på Retreat på Dokka gjestegård (http://www.dokkagaard.no), sammen med noen fra menigheten. Det blir nok en helg med uvanlig mye stillhet... Lurer på hvordan jeg takler å sitte til bords med 10-15 andre uten at vi skal snakke sammen. Det blir sikkert bra, men uvanlig.

Ellers må jeg bare fortelle at jeg og bebisen nå er 31 og en halv uke på vei. Han/hun er blitt sterkere og større. Jeg skvetter til når sparkene er ekstra bestemte. Noen ganger gjør det vondt til og med, men det går fort over. Og av og til kan vi se magen bulker utover på den ene siden. Da kan jeg kjenne etter og jeg er ganske sikker på at jeg berør et et lite hode. Om bare 4 uker er hendene så store at om jeg kunne holde pekefingeren borttil barnet, ville hånden til barnet kunne gripe rundt fingeren min. Da veller det over meg en stor takknemlighet for hva vi får være med på..

Heia Norge under Grand Prix på lørdag! Det er jo tross alt en fin tekst blandt mange andre rare tekster, syns nå jeg: SOMEONE CARES ABOUT YOU! Det er jo sant, om ikke alle opplever at menneskene rundt seg bryr seg, så gjør ihvertfall min Gud det! Så det er helt sant - someone cares!

Hilsen Kristian og Annette

Stadig mot lysere tider...

2008-03-01T22:14:00.013+01:00

Januar og februar er blåst og snødd og regnet avgårde, og det er like greit, for jeg er klar for sol og varme, og kanskje har jeg vært ekstra utålmodig denne vinteren pga ventetiden fram til Ultralyd-dagen denne uka...

I mellomtiden har vi tatt avskjed med Julia, Viggo og Daniel Jakob, som nå er på plass i Tanzania.

Daniel og Kristian - to gode kamerater!

Julia veier kofferten før avreise...

Så fikk vi endelig til en helg på hytta i Engerdal med familien. Det var deilig med en helg i hvitt!

Hverdagen har vært fylt med fine dager på jobb for oss begge, snømåking, cellegruppesamlinger, og for min del - Jesuskvinnemøter og barnesamlinger. En kveld så vi en kjempefin film vi fikk til jul av ho Reidun - Dagboken, heter den. Vi satt og grein begge to, men det vil vel kanskje ikke min bedre halvdel ha på trykk? Men jeg tar sjansen på at det er god reklame for en film jeg gjerne vil flere skal se.

Jeg har også våget meg inn på et treningsstudio... må jo være forberedt for den store styrkeprøven i juli, så planen er å gjøre litt mer målretta tøy og bøy...

Vi har hatt besøk av venner fra fjern og nær, og noen ganger kommer vi oss opp av godstolen og besøker andre...som da vi var hos mor og far til Kristian sammen med søsken og foreldra mine. Når det kommer til tøy og bøy er det flott at dette ikke bare handler om egoistisk selvdyrking, men kan også være god underholdning...ikke sant, Karianne?

Det er godt med venner som kan gå foran og vise vei... Are og Rakel fikk julegaven på forskudd da de ble foreldre for første gang knapt ei uke før julaften. Vi har en takknemlig rolle som observatører av det nye livet med den lille...

Og Kristian får seg stadig nye venner...

Her koser han seg med Anja Marie foran peisen på hytta.

Vinteren blir som nevnt lang noen ganger...Særlig når vi til nå har ventet så lenge på å få se bak seneteppet... Det etterlengtede ultralybildet henger stolt på kjøleskapet med en gutt- og en jente-magnet på hver sin side.

Kristian mener vi har fått en fighter... armenes posisjon tatt i betraktning er jeg nokså enig, selv om den bare sutter uskyldig på en tommel.

Føttene er selvsagt perfekte fotballføtter, ifølge pappa'n. Det kan godt hende... De er ihvertfall innmari søte.

9 måneder er lenge å vente, men jeg nyter hver uke, for det er stadig noe nytt som skjer. Etter ultralyden har jeg lurt på hva som skal være neste milepæl. For tiden kjenner jeg kun små, nesten diffuse stryk mot magen, så neste store høydepunkt er å få kjenne mere liv - så SPARK I VEI, lille venn!

God faste!

Inni magen til Annette - 13 uker på vei...

2008-01-15T16:53:00.000+01:00

Full lengde: 8, 5 cm
Vekt: 35 g

Når det er sååå lite og lett, er det ikke rart jeg ikke merker noe...annet enn en liten kul på magen :)

Godt nyttår!

2008-01-06T22:12:00.000+01:00

Vi har fått noen hint om en blog som aldri oppdateres... Det er vel ikke denne de mener, vel? Nei, for her kan det bli liv framover! Med tittelen følger det gjerne noen ord om året 2007 – et år med minner av både det gode og vonde slaget…

For ganske nøyaktig ett år siden dro et nygift ektepar til romantiske Roma for en langweekend og nøt godvær og italiensk is, utsikt og galskap fra en svunnen tid.

I februar giftet Ingunn og Vegar seg og vi fikk være med på et fantastisk flott bryllup… Vielsen ble uforglemmelig!

Så fylte jeg år og hele familien Larsen og Syverstad var samlet i heimen vår. Så var det påske-ferie og for første gang i historien dro vi på vår egen hytte på fjellet. Mor og far hadde endelig bestemt seg – med og hjelp fra bror, om at denne hytta, med beliggenhet i Engerdal og god utsikt var bra nok! Den sørget for kvalitetstid med hele familien, skiturer og hygge rundt middagsbordet.

I tiden etterpå var det innspurt på skolen med fordypningsoppgave og forberedelse av muntlig eksamen. Så det var lite tid til å komme hjem og være sammen med familien. Det skulle vise seg aldri bli en mulighet til å se Christian igjen. Det ble med påsketuren og årene som ligger bak…

Jeg har alltid vært glad i våren. Hvem er ikke det? Jeg var i ferd med å levere fordypningsoppgava mi og endelig nyte litt vårluft og sol og blomster da telefonen om Christians død kimte og knuste alt som jeg trodde betydde noe av skole og prestasjoner.

Tragedie. Sjokk. Begravelse. Sorg. Gråt. ”Gud har jammen god råd” har jeg tenkt mange ganger. Sommeren kom, men ikke mye sol. Det var i grunn mye regn, og jeg tenker at Gud gråt hele sommeren, sammen med oss.

Men jeg kan ikke noe for det - jeg klarer ikke å forkaste Gud. Han har virkelig vært en klippe for meg i dette som har skjedd! Og troa mi ble på ny fornya, tydelig og relevant. Det hele handler om at Jesus VANT OVER DØDEN! Uten det hadde jeg ikke hatt noe å stille opp med i møte med sorgen over Christians død. Jeg sørger, men med et håp! Vi skal sees igjen, som det står i 1. Tess. 5, 16 og 17b: For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

En fjelltur i Aurlandsdalen sammen med venner gjorde godt for alt annet enn knærne. Oase kom og jeg og Kristian fikk høre Mike Breen tale til oss og vi ble inspirert. Vi lastet ned en masse taler som var godt å forsyne tankene med til og fra jobb og under opp-pussing av gjesterommet i høst!

En virkelig opptur i sorgen og høstmørket var det å oppdage det magiske +-tegnet på denne 99,9% sikre testen. Jeg kunne nesten ikke tro det var sant… Kan det virkelig stemme? Jeg ringte sekretæren til fastlegen og fikk bekreftet at det var like sikkert som å ta testen hos legen, så det var bare å glede seg til svangerskapskontroll i januar! Og det har vi gjort! November suste av gårde i en rus av babytanker og lure smil. Men nå er det endelig offisielt! Jeg er 12 uker på vei (på tirsdag)… Dvs - vi tror det. En ultralyd nå kan i teorien vise at vi er 15 uker på vei, men vi vet ikke enda. Det hadde ikke vært dumt å være lenger på vei, for da kan vi endelig ta en ultralyd. Jeg er nemlig ganske utålmodig på å se at det faktisk er noe der… Det eneste jeg merker er kvalmen og trøttheten.

For å runde av oppdateringen kan vi nevne vennene våre Viggo og Julia Larsen. De reiser til Tanzania neste uke som Bibeloversettere. Av den grunn brukte vi en del tid på dem denne høsten. Det skal bli spennende å følge med på det de får gjort, og selvfølgelig må vi oppdatere oss, siden vi en vakker dag reiser på besøk!

Desember ble en hektisk måned på jobb for meg, med en del kveldsjobbing. Desember er jo Frelsesarmeens høysesong, men det krever sitt! Moro var det i hvert fall å få være en del av innsamlingen som vi vet vil komme mange trengende til gode! Hjelpen når fram rett og slett!

Dette ble mye på en gang, og jeg har bare sett det fra min egen synsvinkel...på vegne av oss begge. Med litt redigering skal nok Kristian få et ord med i laget her og etterhvert. Eller kanskje det er lurere å posjonere det ut på flere bloghilsener framover.

Nyttårsforsettet mitt er å bruke mer tid med venner. Jeg vet ikke om dette er i tråd med forsettet ettersom jeg sitter her mutters alene.. Men jeg vet at for venner som bor et stykke unna (Kongsberg, f.eks.) er dette en slags måte "å bruke tid med dere på". Jeg har ihvertfall delt litt av livet vårt med dere, og satser på det blir mer oppdatering framover. Det er jo i ferd med å skje store ting... Magen vokser!

- Annette

En liten høstoppdatering.

2007-11-03T00:18:00.001+01:00

Her går det lang tid mellom innleggene.... På Skedsmokorset går livet sin gang. vi jobber og står på. Annette jobber i frelsesarmeen, på slumstasjonen og trives. Jeg har tatt fast ansettelse hos c. l. Augustson eldste glassmesterfirmaet i byen. Hilser med Jesaja 44:
Så sier Herren,
Israels konge og forløser,
Herren, Allhærs Gud:
Jeg er den første, og jeg er den siste,
foruten meg er det ingen Gud.

Jesaja 57

2007-06-05T14:15:00.000+02:00

14 Det lød et ord:
Bygg, ja, bygg og rydd en vei!
Ta snublesteinene bort
fra veien for mitt folk!
15 Så sier han som er høyt opphøyet,
som troner evig og heter Den Hellige:
I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv

Salme 27 4-6

2007-05-24T13:13:00.000+02:00

4 Én ting ber jeg Herren om,
og det ønsker jeg inderlig:
at jeg får bo i Herrens hus
alle mine levedager,
så jeg kan se hans velvilje
og grunne i hans tempel.

5 På den onde dagen
gjemmer han meg i sin hytte.
Han skjuler meg i sitt skjermende telt
og tar meg opp på klippen.

6 Nå løfter jeg mitt hode høyt
over fiendene omkring meg.
Med jubel vil jeg bære fram
takkoffer i Herrens telt
og synge og spille for ham.

Salme 86, 9-13

2007-05-15T17:59:00.000+02:00

Alle folkeslagene som du har gjort,
skal komme og tilbe framfor ditt åsyn, Herre,
og ære Ditt navn.

For du er stor og gjør underfulle gjerninger.
Du alene er Gud.

Lær meg din vei, Herre! Jeg vil vandre i din sannhet.
Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter Ditt navn.

Jeg vil prise deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte,
og jeg vil ære Ditt navn for evig.

For din miskunnhet er stor mot meg,
og du har fridd min sjel ut fra dødsrikets dyp.

Salme 73, 25

2007-05-14T12:12:00.000+02:00

Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, ønsker jeg ikke noe på jorden. Om kropp og sjel forgår, er Gud for evig min klippe og min del.

Sorg!

2007-05-07T11:42:00.000+02:00

Det er stor sorg i familien. Christian Syverstad, Annettes bror døde i en trafikkulykke på E6 i Halden torsdag 3. mai. Vår store trøst er at han er sammen med Jesus nå. Men vi vil savne ham så inderlig. Han var en person som veldig mange ble glad i. Be gjerne for oss. Begravelsen finner sted fra Tune kirke kl 11 fredag 11. mai. Gaver til Bjørnstad bedehus mottas i stedet for blomster.

Hilsen Annette og Kristian

Nå nærmer det seg....:) Kommer du?

2007-04-12T10:51:00.000+02:00

Just give me Jesus... LØRDAG 12. MAI 2007 i Oslo spektrum
- en livsforvandlende jente og kvinnedag

Sjekk ut på www.justgivemejesus.no

"Just give me Jesus" varer en hel dag, med møter
morgen, ettermiddag og kveld. Planlegg nå, slik at
du får med deg alle møtene denne dagen.

"Just give me Jesus" er gratis. Du trenger ikke å
forhåndsregistrere deg. Det vil bli tatt opp en frivillig
gave i løpet av arrangementet.

For mer informasjon: www.JesusKvinner.no

Fadderbarnet vårt

2007-04-06T16:10:00.000+02:00

Må bare legge ut bilder av lille Daniel Jacob, sønnen til Julia og Viggo. Endelig er de tilbake til Norge, alle tre, og veldig stas at vi får være faddere!!!

God påske!

2007-03-28T16:07:00.000+02:00

Det så ut til å bli en trist påskeferie en periode, med BARE eksamenslesing og oppgaveskriving, men når mor og far glimtet til for noen uker siden og kjøpte seg hytte i Elverum, så var det vanskelig for Annette å takke nei... Vi satser på like gode forhold som på bildet fra Dagsavisen. God påske alle sammen!

Innsamling av gode minner...

2007-03-10T16:14:00.000+01:00

Det er snart gått et halvt år siden vi giftet oss hjemme i Tune... Det var en fantastisk dag, og vi har masse minner som ble foreviget med kamera! Vi har fått tilsendt et par cd'er med bilder fra gjester som tok bilder på festen, men skulle gjerne hatt flere. Når det blir litt mer tid til overs skal jeg lage et album med de beste bildene fra bryllupet... Har du noen bilder fra brullupet? De mottas med takk, både de gode og mindre gode bildene! Jeg blir veldig glad om du sender de til meg, enten som en fil til annette_ss@hotmail.com, i konvolutt, eller du kopierer de på en cd og sender den til adressa vår som er: Presthagaveien 4, 2020 Skedsmokorset.

Hva er åndelighet?

2007-03-06T14:24:00.000+01:00

Som jeg skrev sist er det innmari mye skolearbeid for tida. Jo mer jeg tenker på det jo lettere er det å innbille meg at jeg ikke har tid til verken å be eller lese Guds ord. Men heldigvis er jeg gift med en som ønsker å prioritere dette, så vi prater litt om sånt enten vi er på skitur eller spiser middag. Sist uke dukket det opp et tema i en bisetning som vi stoppet opp ved. "Er jeg åndelig nok?" - var vel kjernen i det jeg la frem som et lite sukk. Det artige var at dette ble tatt opp igjen i helga... Hvordan kan vi merke Den hellige ånd? Er det så overnaturlig som det kan høres ut som? Eller kan det sammenlignes med jordiske ting? Hva betyr det at vi har Den hellige ånd?

Jeps... Har ikke svarene nå... men det er verd å tenke på.

Hverdag og fest

2007-03-06T13:53:00.000+01:00

Fredag ettermiddag dro Eva og Einar, Jostein og Elisabeth, Vegar og Ingunn, Karianne, Kristian og jeg til Dantun på Ringebu! Det ble "Ticket to ride", gode samtaler, snop og god mat fra ende til annen... Et par skiturer tok vi oss også tida til...

Batteriene er med andre ord ladet opp for en ny uke. Hva er det vi driver med for tida da??

Kristian jobber tidlig og seint, både med glass og som ny leder på Emmaus. Alphakomiteen møtes denne uka for å planlegge høstens Alphakurs. Sjøl er jeg så heldig å få lære om organisasjon og ledelse på skolen for tida. Dette er spennende! Det som er spesielt er at dette er det aller siste faget - EVER - på sosionomutdanninga... Det er ikke lett å få lest nok dette semesteret, men en dag sitter jeg der - og skal opp til muntlig i pensum for i år, så det er bare å benytte enhver anledning til å lese, hvis jeg skal noe som helst sjanse... Men jeg innbiller meg at det er leeenge til eksamen... Første bud nå er å få i havn fordypningsoppgaven.

Det går altså mye i skole og jobb for tida. Nå tenker jeg med skrekkblandet fryd på hva som skjer neste semester.. Har jeg jobb?? Eller blir det mer studier?? I grunn tenkte jeg å jobbe, men foreleseren vår anbefaler på det sterkeste å ta en master... Jeg får tenke litt mer på gamle tanker..og høre med mannen. Det heiter jo ikkje eg lenger, men vi.. Snart går søknadsfristen ut, og innen den tid må jeg også søke jobb for sommeren/høsten.

Uansett: GUD ER MED OG HAN ER GOD!! Derfor har jeg ingenting å frykte.

- Annette

Denmark - here we come... and go...

2007-02-28T19:05:00.000+01:00

Hei og hopp!

Innimellom oppgaveskriving, glassmontering og transport av ulikt slag har vi brukt helga til helt andre ting... Se gjerne bilder fra fredagens og lørdagens strabaser i album!

Søndag var det vår tur til å gjøre en innsats på Sæthertjernhytta, med salg av vafler og hyggelig prat med ivrige skigåere, andakt og litt oppbyggelig lovsang fra Rop det ut! Det er rart hvor mange gode sanger som skjuler seg i denne boka...

I går var det cellgruppe med tema "Jesus vår rikdom". Så avsluttet vi kvelden med å være barnepassere for Martin, Hanna og Sara. Kristian fikk være politi til skrekkblandet fryd for de tre små, mens jeg fikk meg en ny frisyre, samtidig som vi lette etter den røde diamant!

Barn er innmari søte, og ikke minst kreative når det nærmer seg sengetid... Vi trodde vi hadde kontrollen, men så endte det likevel med at de kom i seng en halvtime senere enn hva vi hadde tenkt... Neste gang skal vi nok få mer kustus på dem! Jeg og Kristian er også enige om at dette er en fin øvelse for oss som skal ha en haug med unger...! Da det er bare å sette igang.... Ehhh.... Andre vil vel si at barnepass er det beste prevensjonsmiddel... Men jeg vet ikke jeg..

- Annette

Snart vinterferie...for noen...

2007-02-15T21:04:00.000+01:00

Prøver for tiden å lage en link til album med lysbildeshow fra Roma, men det er litt komplisert.. Den som venter får se.. Det er kanskje på tide å oppdatere med andre ting snart også... Det er jo begynt å bli lenge siden Roma-turen. Nå for tiden tenker de fleste Larsens på Vegar og Ingunn som gifter seg PÅ LØRDAG!

JA TIL EKTESKAPET OG HEIA KJÆRLIGHETA!

st Peters plass og Pantheon

2007-01-23T18:47:00.000+01:00

Postkort fra Roma!

2007-01-21T18:46:00.000+01:00

Heisann! Vi er i Roma og her er det fint! Vi kom paa fredag kveld og har vaert innom de store severdighetene. I gaar var vi innom colosseum, Palatin, Pantheon, piazza de Argentina, Campo de Fiori, Piazza Navona, Spanske trappene og til slutt spiste vi paa restaurant Afrika i naerheten av Termini. I dag var det Peterskirken og Trastevere som stod paa menyen. Paven viste seg fra et vindu langt opp paa veggen kl 12. Vi var paa plass kl 11.15 og tok en tur rundt i den enorme kirken foer vi tittet paa paven. Han var langt borte. Saa gikk vi til topps i kuppelen og fikk en fantastisk utsikt over byen ca 113 meter over bakkenivaa. Det er virkelig mye tid og mye penger som har gaatt med til dette prosjektet. Over hundre aar tok det aa bygge Peterskirken. Vi maatte videre og gikk til bydelen Trastevere som er full av trange smug med restauranter og smaa butikker av diverse slag. Et skikkelig koselig sted. Det har blitt mye gaaing, men alle severdigheter ligger innenfor gaa-avstand. Naa er vi sultne og skal finne et sted aa spise. Her kommer noen bilder etterhvert.
Hilsen Annette og Kristian

Heisann!!

2007-01-11T17:30:00.000+01:00

Godt Nyttår!!
Om en uke skal vi til Roma en tur. Andre del av bryllupsreisa.... Vi gleder oss skikkelig.

Kristian

Romjulshilsen

2006-12-31T01:50:00.000+01:00

Heisann igjen! Nå har vi rydda og ordnet i hele dag. Nå er det tid for å legge seg og så stå opp til årets siste dag. Kvelden skal tilbringes sammen med Are og Rakel på Nesoddtangen. God natt og Guds fred!
Kristian

1. juledag - ut i det grønne!

2006-12-25T21:45:00.000+01:00

Tid for kjent og kjært...

2006-12-25T17:04:00.000+01:00

Reidun, Annette, Kristian og resten av familien er klare for å hive inn juleribba!
FANTASTISK GODT, MAMMA!

2006-12-21T17:41:00.000+01:00

Heisann igjen!
Ingen tvil om hvem som er data-ansvarlig her hjemme.... Nå er det skikkelig lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Det stoppet opp når Annette kom hjem fra Malawi, bloggingen altså. Men nå er det snart juleferie og alt begynner å roe seg ned littegranne her. Bortsett fra at jeg må kjøpe julegaver da... Ja også må vi vaske litt her... og kanskje bære litt ved. Vel, når sant skal sies så har vi ikke bakt noen ting heller, men vi rekker vel å bake litt før jul også. Eller....? Drar til Sarpsborg i morra i hvertfall. God Jul til alle våre lesere.......! Gud er god!

Kristian

Har du tid til å le litt?

2006-12-11T01:09:00.000+01:00

Vil du ha en god latter og julestemning?

Da må du se denne videosnutten: http://nettv.aftenposten.no/player/player.php?id=2383

Hvis ikke den funker, gå inn på www.aftenposten.no og klikk deg inn på en link på høyre side, (over bildet av vår alles kjære Eli): "Julestemning med gjengen i Svingen", så får du se en video som utvikler seg til å bli veldig morsom....syns jeg ihvertfall!

Barn får virklig sagt det!

Tar bare 2 1/2 minutt tilsammen. Det morsomme begynner etter 46 sekunder... (for de som har samme humor, da...)

:) Annette :)

Help - I need somebody's help!

2006-11-24T11:15:00.000+01:00

Jeg sku så gjerne oppretta linker til andres blog og annet stæsj, men iq'en min er litt begrensa, eller så ere no gæernt med bloggen vår... Åssn gjør jeg det æ?

- Annette

Ikke syk lengre! HURRA!

2006-11-19T14:33:00.000+01:00

Fantastisk. Det er fantastisk å få være frisk igjen. Å få spise havregryn, for eksempel, og ikke bare avkoket fra havregryn...

Det var aldri Malaria. Men det kunne vært.. Derfor begynte jeg å lure. Man vet jo aldri. Kan ikke utelukke sånt etter en tur i Afrika, men heldigvis var det andre ting i kroppen som regjerte. Nå er jeg på andre og forhåpentligvis siste antibiotikakur for i år, så da blir jeg heeeelt frisk om få strakser!!

I dag er det sol og fint vær ute! Kristian er selvsagt på tur i søndagsværet, mens jeg sitter og skriver på bloggen. Hver sin lyst. Man har hver sin oppgave her i livet. Neida... Jeg sku gjerne vært med ut på tur, men må ta igjen litt skolearbeid før vi drar på møte på Emmaus etterpå! Det gleder jeg meg til! Har ikke vært der siden før bryllupet...

Ha en fin søndag du også!

- Annette

Annette hilser fra sykesenga

2006-11-14T22:11:00.000+01:00

Jeg er syk for tida, så det blir nok ikke så mye skriverier fra min side her, hvis ikke jeg finner trøst i dette her da.... men kanskje min bedre halvdel stepper inn.

Vart tog Anne vegen?? (Oversettelse: Hvor ble Anne av?) Jeg er overfølsom for tida, og ble så lei det kunstige smilet hennes (unnskyld, men det ser ikke helt ekte ut, men det er sikkert det altså...), at jeg fikk et akutt behov for å fjerne bildet. Tror ikke flere melder seg på gjettekonkurransen likevel, så den er jo grei. Dere får uansett sjansen til å se ho igjen 12. mai - i spektrum! Og dermed har jeg avslørt at alle som var med på gjettekonkurransen gjettet riktig. Karianne ska ha ekstra kredd for bidraget sitt, dessuten ska det nevnes at hun gjettet riktig etter at jeg hadde fjernet navnet hennes fra bildefilen.... Ikke dårlig. Men når sant ska sies... Hun var vel en av de jeg sendte en fellesmail om Happeningen til neste år.... Samma det! NÅ VET KANSKJE NOEN FLERE OM DET!! All reklame er god reklame heter det!

Nå har jeg et annet seriøst spørsmål, som jeg FAKTISK lurer på... Hvordan vet man at man har Malaria? Hvordan har man det da liksom???

- Annette

Gjett hvem!!

2006-11-09T23:04:00.000+01:00

Og når kommer hun til Norge??

BILDE FJERNET

Jesus fikk altså en stemme...

2006-11-08T20:15:00.000+01:00

For dere som ble nysgjerrige, eller bare har lyst til å lese videre - fortsett å les videre...

"DU ER MITT REDSKAP PÅ JORD!"

Dette var et budskap som en av deltagerne mente var fra Gud til oss... Litt av en ære, og en gledelig oppdagelse. Janteloven er altså bare en løgn.

Åssn ska vi være det da?

En av talerne oppfordret meg til å frigjøre meg fra forsiktighet. Jeg tror ikke dette er i strid med bibelsk ydmykhet... Vi kan vel være både ydmyke og brennende i troen på en gang?! Eller hva sier de menneskelige reglene våre egentlig?

Jeg ble også oppfordret til å ta sjanser, og om nødvendig - rydde opp etterpå.. Den er en litt større barriere...for jeg vet ikke om jeg tør å rote det til. Men så fikk jeg mot da det ble sagt at jeg bør jo gjøre det jeg tror på, at den største feilen er å frykte å feile. For det kan jo gå riktig så bra. Særlig når vi vet hvordan Gud er mot sine... I Johannes åpenbaring 3, 10, står det:

"Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar seierskransen fra deg!"

Så til sist - her er nok en hilsen fra en av deltagerne på konferansen:

"SE, JEG ER MED DERE ALLE DAGER.
JEG BER FOR DERE NATT OG DAG"

Har Gud virkelig sagt…? Kan virkelig Gud tale gjennom mennesker på den måten? Jeg tror ihvertfall! For hva er alternativet? Bibelen sier vi dør om vi ser Gud, og Gud sa gjennom profetene at han ville ta bolig i menneskenes hjerter... Det er sånn Gud virker i dag! Smart!

Har jeg klart å rote det til for noen? Trengs det en opprydning her? Vær velkommen til å stille spørsmål, så kanskje kan vi vokse i visdom om de usynlige ting...

- Annette

Tiden går, Gud består!

2006-11-08T19:23:00.000+01:00

Å du store tid, så lite det er av den innimellom. Den løper avgårde og snart er det JUL! Det betyr snart enden av året og begynnelsen på et nytt. Men dette er ingen nyttårstale. Den får komme en annen gang... Når jeg har bedre tid... og det passer seg litt bedre... For HALLO, vi har jo ikke kommet lenger enn til 8. november.

Tenkte bare å si hei, og si at vi er tilbake fra Trondheim, fra vennebesøk og inspirasjon fra Jesus, som også fikk en stemme... Forsamlingskonferansen var med andre ord vellykket!!! Vi var en liten gjeng fra Normisjon Skedsmokorset, og over halvparten (tror jeg) var med på seminaret om smågruppearbeid. Kanskje er dette noe å satse på i tida framover? Emmaus har uansett en spennende tid i møte...

Kjenner meg godt igjen!! Som nygift og nyetablert i verdens navle - Skedsmkorset - og med Malawi ferskt i minne (minner som forsterkes med utallige dobesøk for tida...), så er det mye nytt denne høsten, og jeg rekker ikke alt jeg vil, f.eks. å ringe gamle og nye venner.. Derfor er jeg takknemlig for lesere og dere som kommenterer. For meg blir det et lite plaster på såret for de som måtte føle seg nedprioritert... Så vet jeg at dere vet at jeg vet at dere er tenkt på de gangene jeg skriver her...

Trondheim neste

2006-11-02T12:52:00.000+01:00

Ååå, så godt det var å komme hjem...for noen dager ihvertfall... Turen går videre allerede i kveld. Da reiser vi avgårde mot "Barteland", for å være med på helgas "happening" - Normisjons forsamlingskonferanse (www.salemmenighet.no/). Samtidig skal vi treffe venner og kjente, som jeg, Annette, ikke har sett siden bryllupet... Trygve, Heide, Hans Olav, Johanne, Rune og Kine.... Vi gleder oss!!!

Varme minner...

2006-11-01T09:41:00.000+01:00

Glade skolebarn. 3000 av dem hadde friminutt da vi kom på besøk...

Tre på Chisomo Children's Club To nye gatebarn blir registrert...
Street-outreach
Hjembesøk i Nord-Malawi

Hjem, kjære hjem

Nå kommer våren!

2006-10-29T08:24:00.001+01:00

Hurra!!
Endelig kommer dagen vi har ventet på så lenge.
Gardermoen tirsdag morgen.
Det skal bli glede og jubel.
Velkommen hjem, Annette!!

I går var det fest for vår gode venn Rune. Han visste ingen ting om at vi skulle feire trettiårsdagen hans. Det ble en skikkelig fin kveld på lokalet til Normisjon i Kongsberg. Rune ankom med bind for øynene, og festen var et faktum.
I dag er det Setertjernstua som står på programmet. Setertjern stua ligger i Østmarka, tre kilometer fra Grini og ca 7 kilometer fra Losby. Her er det andakt hver søndag kl 12.30 og kaffe mellom kl 10 og 15, unntatt i desember og januar. I dag skinner sola godt så det blir nok noen som tar turen innom.
Ha en fin søndag!

Kristian

Oppdrag utfoert.. for denne gang

2006-10-27T17:50:00.000+02:00

Da er vi ferdige med arbeidet her i Malawi... Da gjenstaar bare en laaaang rapport som ska leveres i desember. Det er godt med alt som er unnagjort, og det er godt aa tenke paa det som kommer. Men HALLO - jeg maa huske aa vaere tilstede i oeyeblikket naa... og nyte de siste 3 dagene i Afrika... Det kan jo bli innmari lenge til neste gang! kommer til aa savne varmen og gatelivet, men akkurat naa savner jeg Kristian og familien aller mest...

JEPS! Saann ska det vaer! Og som alltid: borte bra, men hjemme best!

- Annette

En uke foer avreise

2006-10-23T13:50:00.000+02:00

Jeg er igjen i Lilongwe! Bak meg ligger tre uker med varme, gleder, rarieteter, sorger, lengsler og litt frustrasjon. Alt skjer paa gata her. Og det handler om aa overleve, om aa faa penger til mat og penger til transport. Noen mer desperate enn andre. Noen ser ut til aa kose seg, tar det som det kommer, men har nok til aa klare seg. Andre gaar rundt og tigger - selv midt i gata og risikerer aa bli kjoert ned av utaalmodige minibusssjaafoerer... Tror den dama var litt gal.

Paa vei tilbake fra Chisomo, passerte vi noen rarieteter - som i grunn er helt normalt. Hver dag er et eldorado av artige motiv for oss hobbyfotografer. Bare synd at jeg klarte aa miste kameraet mitt i bakken, for naa virker det ikke lenger... Saa jeg tenkte aa skrive det ned. Det var to menn, et teppe, trommer, tryllmidler og en slange. Mennene holdt i slangen og ristet paa instrumenter og sang en bestemt mantra... Aner ikke hva dette var, men kanke la vaer aa tenke at de driver med no trolldom av no slag. De paa Chismo tror ihvertfall det, og at de samtidig benytter anledningen til aa stjele litt fra menneskemengden som samler seg rundt for aa se.

Jeg stod en liten stund og saa paa, foer et annet mer forstaaelig motiv fikk opmerksomheten min. Det sitter alltid folk under traerne her. De gir god beskyttelse og en sval hvile midt i heten(,ja, for her er det virkelig varmt og oktober er varmeste tida i hele aaret). Disse fungerer visstnok greit som frisoersalonger ogsaa, for der paa stolen under treet satt en mann og en annen mann klippet i vei, som en hvilken som helst annen frisoer.

Naa er det bare 4 1/2 arbeidsdag igjen... Tida kommer til aa gaa fort naa, for vi har masse aa gjoere i forberedelsen til workshop'en vi skal arrangere for en representant fra Kirkens Noedhjelp og sosialarbeiderne paa Chisomo Childrens Club - og det er i grunn greit. Det skal bli godt aa komme hjem og stelle med mannen! :) Og til aa slippe forholde meg til det faktum at jeg har alt en treskjaerer paa markedet i Lilongwe vil ha... Det gjoer for vondtaa tenke paa. Men i Norge glemmer jeg... Hva er egentlig best?

Haaper aa faa overfoert noen bilder i morra!

GOD VELSIGNE DEG!

- Annette

2006-10-15T21:51:00.000+02:00

Mistbergets venner.

Hei igjen! Det har blitt tett mellom oppdateringene den siste tiden. Det har nok noe med at min bedre halvdel er i Afrika akkurat nå. Men man kan jo ikke sette seg ned å gråte, i hvert fall ikke hele tiden. Så i dag ble det tur, igjen. Mistberget var målet. Planen var å dra uansett vær så å si. Det hele begynte med at vekkeklokka ringte kl 08. Alt for tidlig en søndagsmorgen. Etter å ha slått den av flere ganger, tok jeg tak i venstrebeinet og dro meg ut av senga. Titta ut av vinduet. Æsj. Grått og trist. Vel, her var det ikke noen annen mulighet enn å stable på beina pågangsmot og godt humør. Frokosten ble inntatt og sekken pakket med primus, niste, kaffe, freia brownies og diverse andre saker. Klokken ti var vi av gårde. Fire staute karer, med sekk. Mistberget, som pleier å ruve høyt i enden av Romerikssletta var ikke å se, kun gråt og trist høstvær, men man bygger seg opp ved å si at dette har sin sjarm også. Og det har det virkelig, hvor mange naturbilder er vel ikke tatt i tåka…. Så omsider parkerte vi bilen ved foten av dagens mål. Vi valgte å gå fra nordsiden, av den grunn at det går grusvei helt fram til toppen. På veien kunne vi med fryd oppdage at det som vi hadde omhyllet oss med, nemlig tåka, sakte men sikkert ble tynnere og tynnere jo flere høydemeter vi la bak oss. Etter en times gange stod vi der på toppen, sekshundreogsekstitre meter over havet, og skuet ut over Romerikssletta som lå under en tykk dyne med tåke. Med sola i ansiktet, omgitt av frisk, klar høstluft satte vi oss ned og kokte kaffe og spiste matpakke og alt det andre vi hadde med oss av spiselige saker. Så gikk vi ned i tåka igjen og satte oss i bilen og kjørte enda lenger inn i den, vel vitende om at solen hersket noen meter over oss.
Paulus sier i Efeserbrevet at Gud har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus. Det er ikke like lett å forstå det, men jeg kan forestille meg at det er over tåka… Der hvor man kan se klart. Troen på Jesus, Guds sønn er vissheten om at det er en verden som vi ikke kan se, full av lys og herlighet, godhet og sannhet, som vi har fått del i.
Gud er god, Han som bor i et lys dit ingen kan komme. 1. Tim 6,16

Kristian

Alive in Livingstone's adventure

2006-10-15T02:26:00.000+02:00

Jeg foeler meg saann i live. For i dag trodde jeg at jeg sku doe. Hver gang en bil passerte trodde jeg det. Jeg liker ikke aa kjoere med store lastebilbusser i moerket i Afrika. Veiene er daarlige, farten hoey og sjaafoeren skal absolutt kjoere forbi alle biler som kjoerer i fartsgrensa...

Kanskje overdriver jeg, men frykten var reell! Jeg maatte bare be til Jesus, saa roet jeg meg ned. Det hjalp ikke nervene at mp3-spilleren svikta...

Men jeg tror Jesus passer paa! Soendag ettermiddag er jeg paa veiene igjen, og det blir nok 4 nye anspente timer og masse Jesusprat - og det er jo Jesus glad for!

- Annette

Jaktprat

2006-10-14T21:18:00.000+02:00

Siden jeg er gressenkemann og har børse, ble det jakt i helgen. Andejakt på Leirelva, Romerikes uoppdagede jungel. Den strekker seg fra nord i Nannestad og går igjennom landskapet som grense i mellom kommunene den møter på veien til Øyeren. På "ælva" der finner man fred og ro, der er det ingenting annet enn leira og kanoen, oss og ælva.
Kanoen er landa og vi setter oss ned og inntar plassene. En bak ved roret og en foran med børsa. Alt er stille. Himmelen er grå og det er god temperatur og vindstille. Alt er duket for oppdagelsesferd. Børsa gløder, den er klar, to firere ligger i kammerene og venter på start. Vi glir nedover med strømmen. Jungelen henger over ælvas bredder og lukker resten av verden ute. Vi spaner med skarpe blikk. Kanoen flyter stille og bringer oss videre rundt neste sving. Plutselig eksploderer det! Foran oss letter fem fine stokkender, de er raske. De har skjønt lunta og forter seg det de kan. De er på vingene med en gang, og i en brøkdel av et sekund er de på full fart rundt neste sving. Børsa gløder, den har funnet veien opp og ligger klar, firerne tripper og venter på klarsignal, alt sammen i det samme brøkdelet av et sekund. Fort! Børsa sikter seg inn en meter foran den ene anda, der får en av firerne klarsignal og skyter ut. Den er på veg. Anda flyr og firern flyr. De møtes etter en meter og femten meter. Nådeløst tar firern anda og slår den ned i vannet. Ferden er over for begge. Vi sitter spent i kanoen og iakttar kampen, og kan konstatere at anda har tapt. Kanoen driver videre og anda berges om bord.

Det er ikke hver dag en får lov til å jakte her i landet, men om høsten er det greit. Det er veldig godt å ha nærhet til skaperverket. Vi skal høste og spise av det som naturen har å by på. Det er godt. Turen i helgen bragte inn den ene anda. I kveld har vi tilberett den og spist den. Det blir vel mer som et symbol å regne dette her, på tidligere tiders kamp for tilværelsen der jakt og fiske var en betydelig faktor for å overleve i Norge. I dag er det stort sett kun fornøyelse det dreier seg om.
Så er det tilbake til hverdagen, men det er ikke lenge til våren kommer nå, fra Malawi….
Gleder meg hele tiden til den dagen!
Gud er god og vi skylder å takke ham som har velsignet oss så rikt. Guds fred!

Kristian

Malawi, dag 11

2006-10-14T00:31:00.000+02:00

Mulibwanji? Ndiri bwini, kaia ino!
(Staar til? Takk, bare bra, og hva med du?)

Endelig sivilisasjon og tid til aa skrive litt igjen. Er paa farten til Blantyre, etter en natt i kjaere Lilongwe, denne gangen som turist, saa det blir nok ikke like slitsomt som den turen vi har tilbakelagt oss...

Siden mandag har jeg vaert langt avsted, helt til Karungu nesten ved grensa til Tanzania. Det ble jeg og Trude som dro sammen med 3 sosialarbeidere fra Chisomo Children's Club. Vi har reist i 12-14 timer per dag i 4 dager... Det var ikke tid/anledning til aa spise noe skikkelig maaltid. Vi har virkelig vaert paa steder "der man ikke sku tru at nokon kunne bu". Saa det er ikke saa mye mat tilgjengelig for vestlige mager... (Kanskje litt fordomsfult, men dog... jeg savner baguettene paa 7-eleven) Men for de som er tilfreds med chips, egg, kjeks og brus er det ikke noe aa klage paa...

Store avstander og maaange timer i bil og lite mat gjorde hele turen litt slitsom, men noen oppturer har det ogsaa blitt! Saerlig gjelder det i moete med familiene og spesielt barna som foer bodde mer eller mindre paa gata. Dessuten var det fantastisk aa faa et glimt av den enorme innsjoen "Lake Malawi", som faktisk er den nest-stoerste i hele Afrika. Men noe bading ble det ikke noe av.. Det faar vi ta neste helg - i Cape Mc Clare.

Naar det gjelder disse hjembesoekene var dette ganske saa spesielt... Mitt og Trudes oppdrag var aa intervjue barna og sentrale personer i nettverket deres, som laerere og foreldre. Etter aa ha intervjuet seks familier sitter jeg igjen med blandete foeleser... Jeg ser at jeg har idyllisert Afrika litt urettferdig mye... Jeg har generalisert og tenkt at alle afrikanere tar mere vare paa hverandre enn det vi nordmenn gjoer... Naa tror jeg at jeg har tatt feil...

En gammel bestefar i en landsby der de manglet baade klaer og mat, sa at vi i vesten var mye flinkere til aa hjelpe hverandre enn det han opplevde.... Han foelte seg alene og at det var ingen som tok seg av han, foruten kona, som naa var paa sykehus i Lilongwe 5-6 timers kjoering unna. Da vi leverte han maisfroe og noetter og korn ble det oppstyr og krangel for at ikke de andre fikk, og mange var saa blanke og apatiske i oeynene og luktet alkohol... Livet paa landsbygda er ikke bare lett. Jeg og Trude diskuterte hvorvidt det var bra at skole er blitt saa enormt viktig verdi for barna... Jeg sitter igjen med at skole til barna gir mulighet til aa komme seg et steg videre enn det livet som en slik landsby kan tilby.

En annen gang besoekte vi en familie med en far, som ikke lenger bodde sammen med kona, men jobbet som en hoeyt rangert politimann i en by langt unna og gjorde det gaatt i tobakkindustrien. Han var ikke villig til aa forsoerge familien med nok penger til mat, klaer og skole. Saavidt jeg har skjoent koster det ca 200 NOK i semesteret aa gaa paa privatskolenhan gikk paa. Dette maa selvfoelgelig betales. Derfor var moren en gang noedt til aa reise helt inn til byen, for aa be om penger slik at soennen kunne faa gaa paa skole. Hun dro derfra med 1/3 av det skolen krevde. Soennen sjoel beskrev faren sin som en hardhjertet mann. Jeg skjoenner godt at han kunne si noe saant..

Ja, ja... Det er vel bra for meg aa se skyggesidene av livet ogsaa... Som framtidig sosialarbeider er jeg jo bare noedt til aa vaage det. Det som er helt sikkert er at man skal prise seg lykkelig hvis man faar kjenne paa godhet! For det er virkelig ikke en selvfoelge i denne verden... Det er saa mye av det motsatte, av egoisme, hovmod, hardhet og kynisme.

Derfor er jeg saa takknemlig for alt det gode jeg har i livet mitt - for at jeg faar spise meg mett hver dag, foren flott familie og gode venner, for mannen min Kristian, og for at jeg er frisk og at jeg kjenner Jesus, som setterstandarden i livet, som viser hva godhet er - paa sitt aller beste!

Naa er det snart tid for meg aa dra videre... Jeg haaper denne turen gaar minst like bra som den forrige, selv paa en dato som fredag den 13'e...

GUDS FRED OENSKER JEG DEG!

KLEM FRA ANNETTE

En hilsen i fra moderlandet!

2006-10-11T22:17:00.000+02:00

Her er en liten rapport fra det høye nord, der hvor sommeren ikke vil slippe taket... I dag klippet jeg gresset. Det var riktignok syv uker siden sist, så det var absolutt på tide. Løvet på trærne har ikke skjønt helt at det er høst og at de skal bli gule og falle av. Bare noen av dem nøler litt og er i ferd med å miste grønnfargen. Insektene derimot har skjønt det. De er ikke så mange lenger, men det er fortsatt noen som ikke har oppfattet at de burde legge seg. Enda har det ikke vært noen frostnetter, men det begynner å bli kjøligere, det er såpass at ovnen i stua har blitt inviet for sesongen. Nå lukter det brent ved i hele kåken. Det er noe ekstremt fint med høsten. Den gjør lufta klarere, det er mulig å se Gaustatoppen fra Bjønnåsen. og fra Mistberget kan man se Rondane, sies det. Det er forunderlig å se hvordan naturen justerer seg og forbereder seg for kulda og snøen. "Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist." Forkynneren 3,11. Det er ikke lenge til våren kommer nå, den kommer 31. oktober i år, fra Malawi. Gud er god!

MALAWI, dag 3

2006-10-06T15:45:00.000+02:00

MULIBWANJI (Staar til?)

Som dere kan se har jeg blitt dus med spraaket allerede... Jeg klarer ihvertfall aa hilse paa folk, og det er i grunn det aller foerste kriteriet hvis jeg skal ha sjanse til aa komme litt innpaa folk... Men jeg kommer langt med engelsken her, (ihvertfall i byene). Og det er takket vaere britene og koloniseringa for noen generasjoner siden... Jeg er egentlig veldig lei meg for mye av det koloniseringa har gjort med Afrika, men det er aldri saa galt at det ikke er godt for noe.. Vi kan i det minste takke for at vi kan kommunisere lett med hverandre. Men engelsk har sine begrensninger, og det ideelle hadde vaert aa kunne Chechewa! Der harjeg en jobb a gjoere, for det er ikke nok aa bare kunne spoerre vordan folk har det. Jeg maa jo skjoenne svaret ogsaa...

Hva skjera?? Fra mandag til torsdag neste uke er jeg paa reise... Baade glederog gruer meg. Det er saa mye uforutsigbart som kan dukke opp... Jeg og Trude skal 4 timer Nordover - til Mzuzu. Ikke alene, men sammen med 3 ansatte paa Chisomo. Saa det gaar nopk veldig bra. Chisomo oensker aa finne ut hvordan det gaar med barn som bor med familien naa, men som tidligere bodde paa gata. Samtidig skal jeg og Trude faa intervjue barna og familien deres. Chisomo oensker at vi skal undersoeke og faa bekrefta hvorfor barna har valgt aa bli vaerende hos familien sin.

For aa gjoere dette maa vi vaere litt forberedt, derfor har vi laget en intervjuguide i dag og faatt penger til reisa av Kirkens Noedhjelp! Da det var gjort fikk vi delta paa "Life skill-lessons" me barna som var innom Chisomo. De fikk laere om barnas rett til utdanning ved at de gikk gjennom alle rettigetene sine sammen punkt for punkt. Etterpaa satt de i grupper og skrev det de husket paa en plakat. Jeg spurte til slutt om de ikke ville synge for oss. ejg vet jo at Afrikanere er flinke til aa synge. Og det fikk de bevist denne gangen! De sang, danset, lo og spilte paa hjemmelagede trommer. Og - ja! Jeg har det paa film! :)

I gaar ble det stroembrudd akkurat da jeg fikk sendt avgaarde hilsenen paa bloggen. I frykt for at det skjer igjen gaar jeg proeve aa vaere rask...

Jeg har skrevet litt om det som skjer til uka - det betyr ike at vi er arbeidsledige i helga... Da er det bryllup, og vi er saa heldige som faar vaere med aa hjelpe til! Jeg har jo litt erfaring, og det kommer godt med :) Det blir nok litt enklere enn vaart, men vel saa fint, vil jeg tro. Det geniale er at barna som er innom Chisomo faar vaere med ogsaa!! Det er noe de er med paa aaret rundt. Og alle er kledd i hviote, rene skjorter.

Yess... det var det jeg fikk skrevet denne gang... Neste uke blir det nok ikke saa mye, siden jeg er paa reise... Aner ikke hvordan forhlda er der, men har hoert at det skal vaere steder der ingen sku tru at nokon kunne bu... Derfor skriver jeg saa mye jeg kan naa i helga. TAKK for at dere leser og skriver hilsener! Det er utrolig inspirerende og jeg blir helt varm i hjertet av aa vite at dere tenker paa meg! Gleder mg til Refill!

Guds fred!

Klem fra Annette

Malawi, dag 2

2006-10-05T17:57:00.000+02:00

Hei hei, og takk for alle gratulasjoner! Jeg har bittelitt tid naa foer det blir moerkt, men ikke mye saa dette blir en liten hilsen. har ikke vaert her mer enn et par dager, saa en sku vel tro at det ikke var saa mye aa fortelle, men vi har hatt aktive og utfordrende dager allerede! Og jeg har det bra, og er i grunn overraska over det, fordi jeg ikke hadde saa lyst til aa dra naar det naerma seg avreise… Men naa er jeg veldig takknemlig! Trives og er veldig spent paa det som kommer, for det virker som om det blir jeg har all grunn til aa ha forventninger til dette oppholdet...

Vi har allerede vaer paa hjemmebesoek hos barn som Chisomo Childrens club har funnet paa gata. De ber oss stille spm til dem, selv om var har vaert veldig innstilte paa aa bare vaere I obsevasjonsrollen naa de foerste dagene. Istedet blir vi kasta uti det - og vi foeler oss lite forberedt.

Jeg har proevd aa sende et bilde av meg paa sykkel. Syklisten er en lokal landsbymann 100 km unna Chisomo-senteret. jeg og en sosialarbeider er paa vei fra et hjembesoek hos en gitt som har droppa ut av skolen. Dessverre fant vi han ikke - litt frustrerende etter den lange kjoerturen i den overfylte lastebilbussen, men vi syns det var verd det! Vi fikk treffe tante og soesken som ga oss litt info om han, saa vi vet han vil faa hilsenen fra oss sammen med noen gaver, en tskjorte, saape, skriveblokker og penner. Fotballen faar han neste gang Chisomo er paa besoek, hvis de er saa heldige at han er hjemme, da...

En ting jeg sitter igjen med etter denne dagen er at jeg ikke har faat mindre lyst til aa reise ut som misjonaer... Vi faar se naa da... Misjonsmarka er saa mangt, men det er no helt spesielt med land som Afrika...

Vi skrives!

Klem fra Annette

The Larsens

2006-10-04T23:08:00.000+02:00

The Larsens

Heisann! Nå har vi starta en ny epoke i livet. Vi er gift og lykkelig! Og her kommer det mange oppdateringer i dagene som kommer. The-Larsens har nettopp delt seg: en i Malawi og en i Norge. Kun for en kort periode vel å merke, men det kan forventes hyppige oppdateringer de neste fire ukene. Hilsen Kristian

Godt gift!

2006-10-02T11:05:00.000+02:00

Du och jag, Kristian

2006-10-02T10:58:00.000+02:00

Et lykkelig par!

2006-10-02T10:49:00.000+02:00