Retreat, mirakler og Grand Prix

Hei!

Nå er det gått passe lang nok tid til å vise livstegn igjen. For de som lurer er verken jeg eller Kristian tilgjengelig på mobil i helga. Vi skal nemlig på Retreat på Dokka gjestegård (http://www.dokkagaard.no), sammen med noen fra menigheten. Det blir nok en helg med uvanlig mye stillhet... Lurer på hvordan jeg takler å sitte til bords med 10-15 andre uten at vi skal snakke sammen. Det blir sikkert bra, men uvanlig.

Ellers må jeg bare fortelle at jeg og bebisen nå er 31 og en halv uke på vei. Han/hun er blitt sterkere og større. Jeg skvetter til når sparkene er ekstra bestemte. Noen ganger gjør det vondt til og med, men det går fort over. Og av og til kan vi se magen bulker utover på den ene siden. Da kan jeg kjenne etter og jeg er ganske sikker på at jeg berør et et lite hode. Om bare 4 uker er hendene så store at om jeg kunne holde pekefingeren borttil barnet, ville hånden til barnet kunne gripe rundt fingeren min. Da veller det over meg en stor takknemlighet for hva vi får være med på..

Heia Norge under Grand Prix på lørdag! Det er jo tross alt en fin tekst blandt mange andre rare tekster, syns nå jeg: SOMEONE CARES ABOUT YOU! Det er jo sant, om ikke alle opplever at menneskene rundt seg bryr seg, så gjør ihvertfall min Gud det! Så det er helt sant - someone cares!

Hilsen Kristian og Annette